Høgfjellstur

Musøre (Salix herbácea), Vierfamilien

Musøre. Foto: Rolv.no

Musøre er en av våre minste arter, og blir som regel mellom 2-15 cm stor. Den er en liten, krypende busk med mesteparten av greinsystemet under jorda (Kristoffersen, 2007). Den har fått navnet sitt på grunn av at når bladet folder seg, ligner det på et museøre. Museøre vokser som regel på snøleier og andre fuktige steder, og trenger bare et par uker med god varme før den blomstrer (Kristoffersen, 2007). Planten deler seg vegetativt ved hjelp av jordstengler, danner ofte tette matter og kan bli svært gammel. Musøre er vanlig i hele fjellkjeden helt opp til høyere nivåer, og er høyest funnet 2170 moh. i Jotunheimen. Utbredelsen er begrenset til den nordlige halvkule inklusive Europa, Grønland og nordøstlige Nord-Amerika (Kristoffersen, 2007).

Dvergbjørk (Bétula nana), Bjørkefamilien

Dvergbjørk. Foto: Naturbildebasen

Dvergbjørk er en lav krypende busk med runde og sagtannete blader. Om høsten danner den en praktfull rødfarge. Den er en sambu, som vil si at hunn- og hannrakler vokser på samme individ (Kristoffersen, 2007). Dvergbjørk danner ofte store sammenhengende kratt med einer der snødekket er dypt. Man finner som regel dvergbjørk nær setrer, og ble tidligere brukt til å lage visper, gryteskrubber og sopelimer. Den er også godt egnet som opptenningsved (Kristoffersen, 2007). Dvergbjørk er vanlig i alle fjellstrøk og finnes også i lavlandet og på myrer, og er høyest funnet 1570 moh. i Jotunheimen. Dvergbjørk er utbredt over hele den nordlig halvkule (Kristoffersen, 2007).

Fjellsyre (Oxyria digyna), Syrefamilien

Fjellsyre. Foto: Rolv.no

Fjellsyre har nyreformede blader og rødlige frukter (Kristoffersen, 2007). Planten har i polare strøk vært vært et viktig næringsemne fordi den inneholder store mengder C-vitamin. Den inneholder også mye oksalsyre, som gir den en syrlig smak, og kan forstyrre kroppens kalkbalanse. Ved å spise planten med melk motvirkes skadevirkningene (Kristoffersen, 2007). Fjellsyre er vanlig i hele fjellkjeden, og er høyest funnet 2160 moh. i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007).

Engsoleie (Ranunculus acris), Soleiefamilien

Engsoleie. Foto: pixabay.com

Engsoleie består av en opprett greinete stengel, og sterkt flikete, gule blader. Den er en av Norges vanligste planter, og vokser i stort sett alle naturtyper. På gode voksesteder kan den opptre i tusentall (Kristoffersen, 2007). Planten er giftig og blir normalt ikke beitet. I tørket tilstand forsvinner giftvirkningene, slik at planten i tørt høy ikke gir noen skade (Kristoffersen, 2007). Engsoleie finnes i hele fjellkjeden, og er høyest funnet 1870 moh. Engsoleie er utbredt over hele den nordlige halvkule (Kristoffersen, 2007).

Tepperot (Potentílla erécta), Rosefamilien

Tepperot. Foto: Rolv.no

Tepperot har fire gule kronblad, grovtakkete og store stengelblad, og en kraftig rødfarget rot. Den stiller i sør ikke spesielle krav til jordsmonnet, men blir gradvis mer næringskrevende mot nord, og vokser i skog, eng, myr og hei (Kristoffersen, 2007). Tepperot inneholder mye garvestoffer, og har med hell vært brukt mot fordøyelsesbesvær, kolikk og løs mage. Det røde fargestoffet som finnes i rota har vært brukt til farging av garn og stoffer (Kristoffersen, 2007). Tepperot er forholdsvis vanlig i fjelltrakter sør til Midt-Troms, mens lenger nord finnes den mest i lavlandet. Den er høyest funnet 1320 moh. i Sør-Norge. Totalutbredelsen omfatter Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika (Kristoffersen, 2007).

Fjelløyentrøst (Euphrasia frigda), Maskeblomstfamilien

Tepperot. Foto: Rolv.no

Fjelløyentrøst er liten med nesten runde, taggede blad, og er hvit til lysfiolett. Den foretrekker kalkgrunn, og finnes på eng, hei og myrer i fjellet (Kristoffersen, 2007). Øyentrøstartene er halvparasitter og snylter på røttene til andre planter (Kristoffersen, 2007). Navnet har den fått fra gammelt av, på grunn av at den tidligere ble brukt mot øyesykdommer (Kristoffersen, 2007). Fjelløyentrøsten er vanlig i hele fjellheimen, og er høyest funnet 1800 moh. i Jotunheimen. Totalutbredelsen omfatter Europa og på begge sider av Nord-Atlanteren (Kristoffersen, 2007). 

Snøull (Eriophorum scheuchzeri), Halvgressfamilien

Snøull. Foto: SuldalFoto.no

Snøull består av en rett, grønn stilk, og et hvitt ullhode som er svært tett og rundt. Den er knyttet til fjellet og vokser enkeltvis fra en krypende rotstokk. Snøull vokser ofte i massevegetasjon og kan få myrflater til å se ut som de er dekket av snø (Kristoffersen, 2007). Tidligere ble ullhårene plukket og blandet sammen med saueull eller bomull, for å bli brukt i klær. Dette ble mislykket grunnet ullhårene ble for sprø. Etter dette ble det vanlig å bruke det so fyll i dyner og puter (Kristofersen, 2007). Snøull er utbredt i hele vår fjellkjede, og er høyest funnet 1320 moh. i Jotunheimen. Totalutbredelsen omfatter Europa, Grønland og arktiske deler av Amerika og Sibir (Kristoffersen, 2007).

Stri kråkefot (Lycopodium annotinum), Kråkefotfamilien

Stri Kråkefot. Foto: Rolv.no

Stri kråkefot har gjerne meterlange utløpere, og det vokser opp høye greiner med stive blad fra hovedstammen (Kristoffersen, 2007). Den foretrekker næringsfattig grunn og vokser på heier og i bar- og løvskog (Kristoffersen, 2007). Tidligere ble stri kråkefot brukt som gryteskrubb. Den er vanlig i hele landet, og er høyest funnet opp til 1600 moh. Totalutbredelsen omfatter den nordlige halvkule (Kristoffersen, 2007).

Sølvvier. Foto: Rolv.no

Sølvvier (Salix glauca), Vierfamilien

Sølvvier er en liten busk med grålodne og butte blader med flate kanter. Raklestilken har to til fire blad. Raklene kommer samtidig med bladene (Kristoffersen, 2007). Sølvvier vokser som oftest på fuktige steder på fjellet (Kristoffersen, 2007). Den er viktig bestanddel i gråviekrattet langs elv og myr sammen med med lappvier og ullvier (Kristoffersen, 2007). Sølvvier er vanlig i hele fjellkjeden og er høyest funnet 1900 moh. i Jotunheimen. Totalutbredelsen omfatter Nordvest-Europa (Kristoffersen, 2007).

Blåbær (Vaccinium myrtillus), Lyngfamilien

Blåbær. Foto: Rolv.no

Blåbær har en kantet og grønn stengel, og greiner seg både over og under bakken. Kronen er krukkeformet og rødlig (Kristoffersen, 2007). Bæret er blåsvart med rødfiolett saft, og har en søt smak (Kristoffersen, 2007). Blåbær vokser i lyngskoger, myr og hei, og er vår mest populære bærsort (Kristoffersen, 2007). Bæret er rik på antioksidanter, og brukes både til saft, syltetøy og som råstoff til vin og likør. . Den inneholder også mye garvestoffer og brukes dermed også som et mageregulerende middel (Kristoffersen, 2007) Blåbær er vanlig i hele landet, og er høyest funnet 1700 moh. i Jotunheimen. Totalutbredelsen omfatter Europa og Asia (Kristoffersen, 2007).

Kilder

Kristoffersen, T. (2011). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigomstad og Bjørke.


Bilder

Musøre - Hentet 23.10.2017
http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm

Dvergbjørk - Hentet 23.10.2017
http://naturbildebasen.lokus123.no/index.php/planter/Andre-familier-og-grupper/Bj_rkefamilien/Dvergbj_rk

Fjellsyre - Hentet 23.10.2017
http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/oxyr_dig.htm

Engsoleie - Hentet 23.10.2017
https://pixabay.com/en/ranunculus-acris-meadow-buttercup-846551/

Tepperot - Hentet 23.10.2017
http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/pote_ere.htm

Fjelløyentrøst - Hentet 23.10.2017
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/euph_off.htm

Snøull - Hentet 23.10.2017
http://suldalfoto.no/p515848449/h6889AF77#h6889af77

Stri kråkefot - Hentet 23.10.2017
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lyco_cla.htm

Sølvvier - Hentet 23.10.2017
http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_gla.htm

Blåbær - Hentet 23.10.2017
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vacc_myr.htm