Snøklokke
I uke 11 var klassen på en femdagers fjellskitur i Hemsedal, hvor vi var gjennom en rekke forskjellige temaer. Underveis på turen hadde jeg i oppgave å lære resten av klassen om forskjellige boformer i og av snø. Dessverre hadde ikke snøen satt seg godt nok og det ble derfor ikke mulighet til å bygge og bo i snøhule, noe som var selve målet for min gruppe. Istedenfor valgte vi å bygge snøklokke, noe som blir temaet i denne teksten.
Snøklokke er en type snøbivuakk, men det skal nevnes at det ikke er den mest praktiske. Det finnes andre snøbivuakker som er å foretrekke, men om det ikke er skavler å grave seg inn i, ikke tykt nok snødekke til å grave seg ned i eller ikke nok fokksnø til å lage snøblokker til iglo, blir snøklokke et godt alternativ. Snøklokke kan lages i løs snø, så å si hvor som helst (Horgen, 2010). Det er derfor viktig å å velge en bivuakk som passer til snøforholdene eller finn snøforhold som passer til den bivuakken du skal lage. Om man skulle velge feil, kan man fort få problemer med å bygge bivuakken, eller et forferdelig slit å få den ferdig (Melbye, 1997).
Denne malen kommer til å rette seg mot en gruppe på tre personer. Prinsippet er ganske enkelt; grav en stor snøhaug, og grav den deretter ut innvendig. Her trenger man da en snøhaug med omkrets på 2x3 meter og høyde på 1,5 til 2 meter. Snøhaugen bør jevnlig pakkes med spade underveis i gravingen for å hjelpe sintringsprosessen. For at man skal slippe å grave ut all snøen inne i snøhaugen finnes det noen enkle grep man kan ta. Før man graver snøhaugen legger man gjerne det man har av sekker og pulker i en haug som blir senteret av snøklokken. Dette gir deg et brukbart hulrom når du graver deg inn og drar ut utstyret. Når snøhaugen er ferdig, burde du la snøen sintre en times tid, slik at du er sikker på at snøklokken ikke vil kollapse når du starter uthulingen (Horgen, 2010).
Når snøen har fått satt seg er det på tide å hule ut snøhaugen. Inngangen bør være på lesiden av snøklokken. Under uthulingen bør du lage en snølås, dette fungerer også som gangen inn i snøhulen, som da må ligge dypere enn sovebrisken. Dette gjør at den varmeste luften holder seg oppe hvor man sover og den kaldere luften trekker ned. For å finne riktig tykkelse på vegger og tak, som er ca 25 cm, kan man bruke staver eller kvister og stikke de inn fra utsiden. Du vil da kunne stoppe uthulingen når du treffer på endene av disse. En annen indikasjon på at du bør stoppe å hule ut er når lyset begynner å skinne igjennom veggene eller taket. Når du er ferdig med uthulingen er det viktig å stikke noen staver helt gjennom slik at man ikke går tom for oksygen på innsiden. La staven stå igjen i hullet slik at du lett kan dytte trinsen på staven gjennom om det skulle tette seg. Da gjenstår det bare å ta med sekk og utstyr inn i snøklokken og ta seg en velfortjent lun hvil (Horgen, 2010).
Kilder:
Horgen. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Melbye. (1997). Friluftsliv i vinterfjellet. Oslo: Universitetsforlaget
Snøklokke er en type snøbivuakk, men det skal nevnes at det ikke er den mest praktiske. Det finnes andre snøbivuakker som er å foretrekke, men om det ikke er skavler å grave seg inn i, ikke tykt nok snødekke til å grave seg ned i eller ikke nok fokksnø til å lage snøblokker til iglo, blir snøklokke et godt alternativ. Snøklokke kan lages i løs snø, så å si hvor som helst (Horgen, 2010). Det er derfor viktig å å velge en bivuakk som passer til snøforholdene eller finn snøforhold som passer til den bivuakken du skal lage. Om man skulle velge feil, kan man fort få problemer med å bygge bivuakken, eller et forferdelig slit å få den ferdig (Melbye, 1997).
 |
| Ønsket høyde er her nesten nådd. Foto: Privat |
Når snøen har fått satt seg er det på tide å hule ut snøhaugen. Inngangen bør være på lesiden av snøklokken. Under uthulingen bør du lage en snølås, dette fungerer også som gangen inn i snøhulen, som da må ligge dypere enn sovebrisken. Dette gjør at den varmeste luften holder seg oppe hvor man sover og den kaldere luften trekker ned. For å finne riktig tykkelse på vegger og tak, som er ca 25 cm, kan man bruke staver eller kvister og stikke de inn fra utsiden. Du vil da kunne stoppe uthulingen når du treffer på endene av disse. En annen indikasjon på at du bør stoppe å hule ut er når lyset begynner å skinne igjennom veggene eller taket. Når du er ferdig med uthulingen er det viktig å stikke noen staver helt gjennom slik at man ikke går tom for oksygen på innsiden. La staven stå igjen i hullet slik at du lett kan dytte trinsen på staven gjennom om det skulle tette seg. Da gjenstår det bare å ta med sekk og utstyr inn i snøklokken og ta seg en velfortjent lun hvil (Horgen, 2010).
Kilder:
Horgen. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Melbye. (1997). Friluftsliv i vinterfjellet. Oslo: Universitetsforlaget
Kommentarer
Legg inn en kommentar