Skogstur med BRL1
16. Oktober til 18. Oktober var vi på veiledertur med BRL 1. Dette var vår andre og siste veiledertur dette semesteret. Denne turen ble gjennomført med 2. klasse som veiledere, i tillegg til én lærer som skulle observere og hjelpe veilederne. Veilederne ble delt opp i mindre grupper hvor hver gruppe ble gitt forskjellige oppgaver de skulle fremføre. Én av oppgavene gruppen min skulle gjennomføre var å lære bort hvordan man lager en gapahuk med presenning. I dette innlegget kommer jeg til å skrive om hvilken fremgangsmåte vi valgte, og hvilke positive og negative innvirkninger dette hadde.
Situasjonsbestemt ledelse
Nils Faarlund utviklet veilederbegrepet knyttet til opplæring i friluftsliv. Det oppstod som et alternativ til den instruerende pedagogikken, og skulle være en gruppeorientert arbeidsform i fri natur (Faarlund, 2006). Dette har gjort at situasjonsbestemt ledelse har blitt et sentralt perspektiv i friluftslivspedagogikken (Faarlund, 1973, 2005; Tordsson, 1993). Cain & McAvoy (1990) skriver at to av de viktigste kompetansene til en friluftslivsveileder er å kunne vurdere situasjoner og ta gode beslutninger. Blander vi dette inn i hvordan vi valgte å instruere og lære bort kunnskapen vår finner vi både negative og positive sider. Vi delte BRL 1 i to grupper og instruerte og snakket om hva som er viktig å huske på når man lager en gapahuk. Vi hadde på forhånd satt opp to forskjellige gapahuker, og fortalte gruppene hvorfor vi plasserte dem akkurat der, og stegene vi tok for å få opp en komplett gapahuk. Det negativet med dette var at dette ble som et "kjedelig" foredrag hvor studentene kun hørte på hva vi sa, og fikk ikke deltatt i prosessen. Dette førte til at flere av dem ikke klarte å konsentrere seg, og fikk dermed ikke nok utbytte av sekvensen. Her skulle vi heller ha gitt dem instrukser på hvordan det skal gjøres, og latt dem lage en gapahuk sammen. Læringsutbyttet deres hadde dermed økt betraktelig. Hersey, Blanchard & Johnson (2008) har lagd en situasjonsbestemt ledelsesmodell som enkelt beskriver fire forskjellige atferder en veileder kan plasseres inn i, denne vises nedenfor.
I denne modellen plasseres vi i K1, hvor vi som ledere var svært instruerende, uten noen form for støtte av elevene. Dette vil si at vi gjennomførte vår oppgave med høy styring og lav støtte. Det ideelle kunne vært å plassert oss i K3, hvor vi hadde fungert som medvirkende støtte, og hatt fokus på lav styring og høy støtte. Denne mer støttende atferden ville gitt elevene rom til å prøve og feile, noe som etter min mening gir et større læringsutbytte enn å bli direkte fortalt hvordan noe fungerer.
Det positivet med måten vi valgte å gjøre det på, var at vi fikk nøye gått gjennom viktige faktorer for å kunne lage en god gapahuk. Den instruerende måten gjorde at vi som veiledere fikk gått nøye gjennom detaljer som er høyst nødvendige for å kunne få en fungerende gapahuk.
Det vi tar med oss videre fra dette er at veilederrollen kan gjennomføres på utrolig mange måter, og at de ulike situasjonene man kommer opp i kan medføre endringer innen hvilken type ledelse man skal utføre. I dette tilfellet traff vi kanskje ikke så godt på våres metode, men dette blir jo også en platform hvor vi som veiledere får muligheten til å prøve og feile. Alt i alt ble det en godt gjennomført tur, hvor både vi som veiledere og BRL1 fikk et godt læringsutbytte.
Literaturliste
Vikene, L, O. (2014). Situasjonsbestemt ledelse av studentgrupper i friluftsliv. Hentet fra
https://journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1096/975?fbclid=IwAR0NloZjfMnI6p1iXSCgNNjl9tgX5mBo_4wUHK-0q4b1qGsuS2vecEOt1vI
Situasjonsbestemt ledelse
Nils Faarlund utviklet veilederbegrepet knyttet til opplæring i friluftsliv. Det oppstod som et alternativ til den instruerende pedagogikken, og skulle være en gruppeorientert arbeidsform i fri natur (Faarlund, 2006). Dette har gjort at situasjonsbestemt ledelse har blitt et sentralt perspektiv i friluftslivspedagogikken (Faarlund, 1973, 2005; Tordsson, 1993). Cain & McAvoy (1990) skriver at to av de viktigste kompetansene til en friluftslivsveileder er å kunne vurdere situasjoner og ta gode beslutninger. Blander vi dette inn i hvordan vi valgte å instruere og lære bort kunnskapen vår finner vi både negative og positive sider. Vi delte BRL 1 i to grupper og instruerte og snakket om hva som er viktig å huske på når man lager en gapahuk. Vi hadde på forhånd satt opp to forskjellige gapahuker, og fortalte gruppene hvorfor vi plasserte dem akkurat der, og stegene vi tok for å få opp en komplett gapahuk. Det negativet med dette var at dette ble som et "kjedelig" foredrag hvor studentene kun hørte på hva vi sa, og fikk ikke deltatt i prosessen. Dette førte til at flere av dem ikke klarte å konsentrere seg, og fikk dermed ikke nok utbytte av sekvensen. Her skulle vi heller ha gitt dem instrukser på hvordan det skal gjøres, og latt dem lage en gapahuk sammen. Læringsutbyttet deres hadde dermed økt betraktelig. Hersey, Blanchard & Johnson (2008) har lagd en situasjonsbestemt ledelsesmodell som enkelt beskriver fire forskjellige atferder en veileder kan plasseres inn i, denne vises nedenfor.
 |
| Situasjonsbestemt ledelsesmodell på bakgrunn av Hersey, Blanchard & Johnson (2008) |
I denne modellen plasseres vi i K1, hvor vi som ledere var svært instruerende, uten noen form for støtte av elevene. Dette vil si at vi gjennomførte vår oppgave med høy styring og lav støtte. Det ideelle kunne vært å plassert oss i K3, hvor vi hadde fungert som medvirkende støtte, og hatt fokus på lav styring og høy støtte. Denne mer støttende atferden ville gitt elevene rom til å prøve og feile, noe som etter min mening gir et større læringsutbytte enn å bli direkte fortalt hvordan noe fungerer.
Det positivet med måten vi valgte å gjøre det på, var at vi fikk nøye gått gjennom viktige faktorer for å kunne lage en god gapahuk. Den instruerende måten gjorde at vi som veiledere fikk gått nøye gjennom detaljer som er høyst nødvendige for å kunne få en fungerende gapahuk.
Det vi tar med oss videre fra dette er at veilederrollen kan gjennomføres på utrolig mange måter, og at de ulike situasjonene man kommer opp i kan medføre endringer innen hvilken type ledelse man skal utføre. I dette tilfellet traff vi kanskje ikke så godt på våres metode, men dette blir jo også en platform hvor vi som veiledere får muligheten til å prøve og feile. Alt i alt ble det en godt gjennomført tur, hvor både vi som veiledere og BRL1 fikk et godt læringsutbytte.
Literaturliste
Vikene, L, O. (2014). Situasjonsbestemt ledelse av studentgrupper i friluftsliv. Hentet fra
https://journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1096/975?fbclid=IwAR0NloZjfMnI6p1iXSCgNNjl9tgX5mBo_4wUHK-0q4b1qGsuS2vecEOt1vI
Kommentarer
Legg inn en kommentar