Egenferd - Uke 13
I uke 13 dro jeg, Henrik og Vegard på egenferd. Turen gikk i fra Turtagrø, noe som vil si at terrenget ikke var helt ufarlig. Et av målene vi satt oss for turen var å bli bedre på snøkjennskap, og derfor lage både snøprofil og gjennomføre spadetester. Dette innlegget vil dreie seg om hvordan man lager en snøprofil og tar en spadetest.
Skigåere som blir tatt av snøskred er som regel selv årsaken til at skredet har blitt løst ut. Det er derfor ekstremt viktig å ha nok kunnskap om hvordan man skal ferdes i skredterreng. Gjennom vinteren bygger snødekket seg opp, og nedbørintensitet, luftfuktighet, temperatur og vind gjør at snødekket blir lagdelt fra bakken og opp. Løse, kornet lag veksler med islag, skarelag og fokksnø med ulik hardhet. Ved å lage en snøprofil vil du finne nettopp disse forskjellige lagene, og finne ut hvordan været har vært denne vinteren (Mytting & Bischoff, 2008)
Snøprofil
Snøprofilen bør lages i et leheng som er mest mulig likt som de større lehengene i samme område. Det er viktig å ikke grave i et heng større en fem meter, for å ikke utsette seg selv for å bli begravd. Grav gjerne helt ned til bakken og lag den en til to meter bred. "Veggen" du graver ut kan gjerne glattes med enten spaden eller en vott for å fremheve lagdelingen (Melbye, 1997).
Når snøprofilen er ferdig utgravd sklir du noen fingre ned gjennom snøen for å finne hvor de myke og harde lagene ligger. Et godt tips kan være å ikke bruke altfor lang tid på å lage en perfekt snøprofil. Grav heller to eller tre raske på forskjellige steder slik at du kan får en bedre bekreftelse på forholdene i samme område (Varsom, u.å.).
Spadetest
En spadetest tar man for å få et tydelig svar på bæreevnen til de ulike lagene du allerede har funnet i snøprofilen. For å ta en spadetest må du grave ut en søyle på ca. 25 cm. Det er viktig å frigi baksiden av søylen slik at bindingene til snøen bak ikke påvirker selve testen. Legg deretter spaden på toppen av søylen og slå ti forsiktige slag med håndleddet. Hvis det ikke løses ut går du videre til ti slag med albuekraft og til slutt ti slag med skulderkraft. Jo tidligere i testen snøen kollapser, jo større er faren for å løse ut skred (Horgen, 2010).
Kilder:
Melbye. M. D. (1997). Friluftsliv i vinterfjellet. Oslo: Universitetsforlaget AS
Horgen. A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Kristiansund: Høyskoleforlaget
Mytting. I. & Bischoff. A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Varsom. (u.å.). Snøprofil. Hentet 3/04-19 fra http://www.varsom.no/snoskredskolen/skredfarevurdering-og-faretegn/snoprofil/
Bilder:
Snøprofil - Hentet 3/04-19 fra
https://www.regobs.no/Attachments/Original/99881.jpg?r=636899204752817055
Spadetest - Hentet 3/04-19 fra
https://www.klikk.no/bolig/hytteliv/slik-unngar-du-snoskred-i-pasken-2269767
Skigåere som blir tatt av snøskred er som regel selv årsaken til at skredet har blitt løst ut. Det er derfor ekstremt viktig å ha nok kunnskap om hvordan man skal ferdes i skredterreng. Gjennom vinteren bygger snødekket seg opp, og nedbørintensitet, luftfuktighet, temperatur og vind gjør at snødekket blir lagdelt fra bakken og opp. Løse, kornet lag veksler med islag, skarelag og fokksnø med ulik hardhet. Ved å lage en snøprofil vil du finne nettopp disse forskjellige lagene, og finne ut hvordan været har vært denne vinteren (Mytting & Bischoff, 2008)
 |
| Ferdig snøprofil. Foto: Torgeir Kjus |
Snøprofilen bør lages i et leheng som er mest mulig likt som de større lehengene i samme område. Det er viktig å ikke grave i et heng større en fem meter, for å ikke utsette seg selv for å bli begravd. Grav gjerne helt ned til bakken og lag den en til to meter bred. "Veggen" du graver ut kan gjerne glattes med enten spaden eller en vott for å fremheve lagdelingen (Melbye, 1997).
Når snøprofilen er ferdig utgravd sklir du noen fingre ned gjennom snøen for å finne hvor de myke og harde lagene ligger. Et godt tips kan være å ikke bruke altfor lang tid på å lage en perfekt snøprofil. Grav heller to eller tre raske på forskjellige steder slik at du kan får en bedre bekreftelse på forholdene i samme område (Varsom, u.å.).
Spadetest
 |
| Håndleddsslag på spadetest. Foto: Kjetil Brattlien |
Kilder:
Melbye. M. D. (1997). Friluftsliv i vinterfjellet. Oslo: Universitetsforlaget AS
Horgen. A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Kristiansund: Høyskoleforlaget
Mytting. I. & Bischoff. A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Varsom. (u.å.). Snøprofil. Hentet 3/04-19 fra http://www.varsom.no/snoskredskolen/skredfarevurdering-og-faretegn/snoprofil/
Bilder:
Snøprofil - Hentet 3/04-19 fra
https://www.regobs.no/Attachments/Original/99881.jpg?r=636899204752817055
Spadetest - Hentet 3/04-19 fra
https://www.klikk.no/bolig/hytteliv/slik-unngar-du-snoskred-i-pasken-2269767
Kommentarer
Legg inn en kommentar